I dag har vært en vond dag. Det begynte i går kveld, og fortsatte hele dagen.

Den enorme følelsen av ensomhet..stillhet i livet, vondt stillhet. Jeg savner den gode varmen… Og jeg er rett og slett lei meg. Jo jeg har gode venner, ikke supermange veldig veldig gode, men jeg har gode venner, skal ikke si noe annet enn det. Men noen ganger er ikke venner nok. Jeg trenger mere.. og har hatt det en god stund nå, en meget god venn, mannlig sådan.. Men så har han nå fått seg dame, og jeg føler jeg blir sittende igjen helt alene i den store stygge verden. Som en treåring som er forlatt av sin mor eller far.. tryggheten min forsvant, ble borte, plutselig. Og her sitter jeg tilbake, litt flau over å ha det sånn jeg har det, og sliten og lei meg , samtidig som jeg ønsker han alt godt. Jeg vet han får det bra med den nye dama si…men det hjelper jo ikke meg (ja mega egoistisk..men det får ikke hjelpe).

Får håpe dagen i morgen blir bedre!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

…men ikke så langt i fra…

Ville jeg ikke så skulle jeg..hadde jeg ikke lyst så måtte jeg.. Hvis ikke visste jeg at det fikk konsekvenser. Han ble så sint, og i tillegg såret og skuffet. Det vil si han manipulerte meg trill rundt. Jeg skjønte det ikke der og da, tok faktisk ganske mange år før jeg egentlig så hvem han var. Og da var det for sent. Da hadde han meg rundt lillefingeren, under full kontroll og jeg hadde ingen stemme igjen.

Han hadde en egen evne til å få meg til å føle meg som den største drittsekken samtidig som den minste jenta i hele verden…først ble jeg overveldet av hva han kunne beskylde meg for, for deretter å bli så bittebitteliten og lei meg…og hvem kom da trøstende med sin store gode armkrok..jo nettopp HAN! Og hva forventet han av meg for å ha vært sååå god og snill..jo nettopp..han ville ha seg med meg… og hvis ikke, nei det vet jeg ikke, turte egentlig aldri å si nei til han…

Det er trist å tenke på at jeg i så mange år lot meg utsette for dette helvete. Berg og dalbane. De første årene var perfekte..det var da han la grobunnen for hvordan han skulle kontrollere meg… Så ble det stadig mere og mere komplisert, jeg gjorde ifølge han mere og mere gale ting..jeg prøvde alt jeg kunne å føye meg mere og mere etter hva han ønsket..og dermed hvisket jeg meg selv sakte ut og vekk…

Jeg er en annen person nå, heldigvis! Jeg har endret meg og fått bein i nesa, tør å si nei, tør å sette grenser…(iallefall bedre på det). Men jeg er så lei meg for at jeg lot meg selv bli fanget i et usynlig spindelvev den gangen for mange år siden og sliter selvfølgelig med ettervirkninger av det. Har fortsatt problemer med intimetet..og det å stole på mennesker. Er alltid redd de skal bruke ting jeg sier mot meg etterpå… men jeg lærer og ser og finner håp hver dag…det finnes faktisk snille mennesker der ute også, som bare ønsker meg godt og som er glad i meg for den jeg er. Og som ikke krever noe tilbake selv om de er snille med meg.  Og det er jeg glad for!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenk å hete Langballe til etternavn, herregud så flaut det må være. .. Neida man kan jo ikke velge det selv hva man blir hetendes (oj, nytt ord?)  til etternavn, men likevel da…

Jeg så på GodmorgenNorge her en dag..en kar der het Langballe… Kjære vene som jeg så at programlederen sleit hver gang hun sa navnet hans..også var det akkurat som om hun sa navnet hans flere ganger enn normalt..som om de liksom skulle bevise for seg selv at “neeeiiida..dette er et helt normalt navn, og vi er voksne mennesker som ikke bryr oss om slike navn”… Var iallefall komisk og sånn passe flaut å se på.

Jeg hadde iallefall bytta etternavn om jeg hadde vært så uheldig å få et sånt etternavn på meg… overfladisk..ja kall meg gjerne det da

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja jeg har en demon i meg, en ekte stor, stygg ,svar og ekkel demon! Den bestemmer og styrer, sier jeg ikke er bra, forteller meg hvor teit jeg er i tide og utide. Den gjør sånn at jeg ikke får leve ut den ekte Cholista…hun som vil smile og le, ha det godt og være med venner og kjente, være sosial og trygg i alle situasjoner.. (ok ikke ALLE situsjoner da, men sånn daglidagse situasjoner).

Demonen vil at jeg skal være stygg og tjukk og ikke bli den beste utgaven av meg selv. den vil holde meg tilbake, lar meg lide og ler av meg..ja den ler av meg! “Så dum du er Cholista..skjønner du ingenting..å herregud..bare legg deg du..legg deg ned i gjørma jeg drar deg ned i….ingen vits å kjempe mot..du vinner aldri”!

Jeg har kjempet og slitt, prøvd alle mulige måter for å få den vekk ..jeg er drittlei, drittlei av å bli styrt av noe i meg som jeg ikke vil ha der. Demonen er en blanding av angst, depresjon og spiseforstyrrelsen jeg har. Jeg kaller det en demon for å få et mere konkret begrep over hva det er i meg som ikke vil jeg skal ha det bra. Jeg er fullt klar over at det ikke finnes demoner, og jeg er fullt klar over at dette er det kun meg selv som kan styre over..men hvorfor føles det da så maktesløst…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei, da er jeg tilbake igjen:)

Har ikke vært her på ca to år..det bare rant ut i sanden sist, enda så mye jeg koste meg med å lese blogger og å skrive selv. Men nå er jeg iallefall klar for en ny bloggrunde så får vi se hvor lenge den varer.. Håper det er noen av de jeg “kjenner til” fra før som fortsatt er her…jeg tror igrunn det!

Nå skal jeg først bli litt kjent med det nye opplegget her så kommer jeg tilbake med oppdateringer om me myselfe and I.

C u

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag har jeg ruslet rundt i leiligheten og vært husmor. Ikke sånn sexy husmor iført kun et forkle;) Men lekt at jeg har vært et drivende arbeidende kvinnemenneske.

Funker å late som, for da får jeg gjort jobben. Alt er støvsugd og vasket, nesten ned til minste gulvlist her. Til og med vinduene er vasket. Det var jammen deilig, endelig kommer lyset inn i stua:P

Når jeg nå har vasket og alt er ryddig og rent og ja..litt ommøblering måtte selvsagt til.. da føler jeg meg klar for en ny periode med stå på vilje. Deilig!

Egentlig er jeg fryktelig sliten om dagen, varmen tar helt knekken på meg, men kjenner at jeg bare må presse meg selv ut på tur og spise sunn mat og være litt sosial. Da føler jeg meg så mye bedre også..sånn etterhvert iallefall. Og igjen får jeg besøk av den digre bikkja som trenger en haug med mosjon så det er enda en måte å komme meg litt ut på.

Wish me luck:)

Håper dere andre har det fint i varmen:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De driver og jobber utenfor her. Kjekke barske menn som svetter i bar overkropp. Med tatoveringer og lekent blikk, med kropper som oser av ekte mannfolk.

Jeg sitter på hverandaen og tar en røyk. Jeg ser de titter opp innimellom. Og jeg liker det. Liker at de ser på meg..innbiller meg at de tenker noen frekke tanker og slenger med leppa dem imellom. Eller jeg innbiller meg ikke det faktisk, jeg hørte det. Da smilte jeg for meg selv.

På balkongen min er jeg trygg, så de kan få lov å se. Jeg ser på dem og. Nyter synet av dem. Drar røyken langt inn og lager trutmunn og røykeringer når jeg puster det ut. Føler meg sexy..et lite øyeblikk…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det viser seg at jeg bør få en ny psykolog.. Den jeg går til hos nå blir for dyr i lengden fordi jeg trenger mere hjelp nå..flere ganger i uka, ikke bare en gang i uka.

Så nå er det å gå gjennom en hel liste av psykologer som har avtale, og som jeg må selv ringe og skrive brev til for å spørre om de har time ledig for meg. Jeg gruer meg grusomt til den prosessen. Det knekker meg ..tar alle min krefter..

Nå må jeg begynne på nytt, nytt menneske, ny behandling. Jeg vet det er det riktige for meg nå. Men jeg kunne ønske jeg hadde noen som kunne hjelpe meg med dette, da jeg ikke har noen krefter til annet enn å ligge på sofaen og sove sove sove.

I hele går sov jeg og hele natten sov jeg.. var vel opp til sammen fem timer sist døgn.. det er vel ikke normalt????

Jeg er så sliten, jeg orker ikke mere, vil sove vekk alt. Er bare vondt å være våken.

Og i tillegg må jeg skaffe ny psykolog og forbrede meg på å få avslag på avslag fordi alt er fullt. Pokker!!!

Kunne nesten ønske jeg ble innlagt et sted, jeg orker ikke mere. Har ingen planer om å ta selvmord eller noe sånt, men jeg er bare så fryktelig sliten av livet. . .

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Cholista tror hun har så mye sosial angst at hun ikke tør å skrive noe særlig i dag..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var jeg og en venninde på sol og badetur…herlig herlig herlig.. jeg klarte å gi faen i hvordan jeg så ut i bikini. Bare kosa oss..grilla, solte oss og hørte på 90 tallsmusikk og mimret om gode gamledagerJ Den gang vi dro ut som 16 åringer på byn, sminka oss så vi så ut som noen klovner og hadde på store øredobber som dingla og bråka i det vi bikket på hodene våre og så yndig opp på dørvakta for å slippe oss inn på utestedet. Det værste er jo at det fungerte hver gang..hehe.

Jeg badet faktisk hele fem ganger i løpet av de mange timene vi lå der i solsteika. Vannet var sikkert over 20 grader, aldri opplevd lignende før jeg. Helt fantastisk rett og slett. Og det beste med alt var at jeg følte meg i ett med kropp og hode. Jeg følte at jeg var meg selv uten vonde tanker eller kritiske stemmer som sa jeg var stygg og ekkel. Jeg var fin som jeg  var..for en deilig følelse.

Den dagen skal jeg putte i minneboksen og huske på leeengeJ

I dag er jeg sliten, varm og svett, men jeg godtar det i dag. Er hjemme og gir meg lov til å ikke gjøre noe spesielt i dag. Er slått ut av varmen, bør vel ta en kald dusj etter hvert. Men først må jeg kose meg litt med en kaffelatte, røyk og lesing på bloggen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende